Institute of Marine Research - WFS server

Strandnotundersøkelser på Skagerrakkysten (strandnot:strandnot)

Strandnotundersøkelsene som hver høst blir gjennomført på Skagerrakkysten - den såkalte Flødevigen serien - er en av de beste tidsseriene vi kjenner til på det marin-økologiske område, og kanskje innenfor økologisk forskning og overvåkning generelt. For å undersøke om utsettingen av torskelarver hadde noen effekt, satte Dannevig rundt århundreskiftet i gang en årlig innsamling av fisk og andre dyr i gruntvannsområdene langs den norske Skagerrakkysten med en standardisert strandnot. Fra 1919 er disse undersøkelsene gjennomført helt regelmessig hvert år i september – oktober. En lang rekke faste stasjoner (pr. 2011 – 139 stk) på kysten fra Søgne vest av Kristiansand til svenskegrensa undersøkes hvert år ved hjelp av en strandnot. Nota som benyttes er omkring 40 m lang og den fanger det som finnes over et bunnareal på nærmere 700 m2. Alle fisk og andre dyr som fanges blir identifisert, talt og lengdemålt. Før 1988 ble noen arter bare vurdert etter en mengdeskala fra 1 til 5. I tillegg til observasjonene av dyrelivet tas det målinger av temperatur, saltinnhold, og oksygeninnhold i vannet. I alle år fra 1919 har det bare vært tre personer som har ledet undersøkelsene. Ragnvald Løversen hadde ansvaret fra 1919 til 1968. Han fikk sin opplæring fra Dannevig selv. Fra år 1957 var Aadne Sollie med på undersøkelsene, og fikk en grundig opplæring. Fra 1969 til 2000 hadde han ansvaret og fra 2001 har Øystein Paulsen vært toktleder. Nota som benyttes er skiftet flere ganger, men nye nøter er laget etter de gamle tegningene, og det er ingen grunn til å tro at fangsteffektiviteten er forandret. Denne kontinuiteten sikrer at undersøkelsene hele tiden blir gjennomført på samme måte og at resultatene blir sammenlignbare. Det er gode grunner til å anta at ”Flødevigen-dataene” er svært viktige for forståelsen av variasjonene i mengden av fisk og andre dyr i gruntvannsområdene langs Skagerrakkysten, og de krefter som styrer denne variasjonen, både de naturlige kreftene og den menneskelige påvirkning. I seinere år har denne tidsserien dannet grunnlag for en rekke publikasjoner om rekrutteringen og dynamikken forøvrig til torsk og andre fisker fra gruntvannsområdene på Skagerrakkysten. Et eksempel på verdien av denne dataserien fikk vi under oppblomstringen av den giftige algen Chrysocromulina polylepis i 1988. Det ble brukt ord som katastrofe, og dødeligheten i strandsonen var så tydelig at man kunne se det uten å ha tidsserier eller annet spesielt godt sammenligningsgrunnlag. Men det reiste seg en rekke spørsmål med interesse både for praktisk naturforvaltning og for mer teoretisk økologisk forståelse; Har dette skjedd før? Vil dyresamfunnene på Skagerrakkysten bli som før, eller vil det innstille seg en ny likevekt? Hvor lang tid vil det gå før forholdene eventuelt blir normale? Takket være den lange tidsserien vi har, kan vi gi meningsfylte svar på disse og mange andre spørsmål. Vi kunne slå fast at episoder med tilsvarende omfang i ikke har funnet sted siden 1919 da serien begynte. Vi kunne også påvise at allerede etter et par år var situasjonen i strandsonen normal, og den gamle likevekten ble gjenvunnet. Bare rødnebb og blåstål brukte mange år før de var tilbake i normale mengder, noe som skyldes den spesielle livssyklusen de har med kjønnsskifte. Først er de unger noen år, så går de gjennom en fase som hunner (rødnebb), og til slutt blir de hanner (blåstål).